frikirke.dk

ENDETIDEN VAR NÆR VED JESU FØRSTE KOMME

Dette foredraget ble holdt på Frøystad Bedehus den 11-04-08.

"for at han i de kommende tidsaldere kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus." (Ef.2,7.)

Isaak Newton har sagt: "Regn med tidsaldrene og Skriften harmonerer."

Vi regner med følgende tidshusholdninger.

Utgangspunktet for disse 70 årukene er den 14. nisan (mars) i året 445 før Messias da den persiske kongen Artaxerxes den 1. bestemte at Jerusalem skulle bygges opp igjen etter at babylonerne hadde ødelagt byen. Den ble ferdig oppbygget i året 396 som er nøyaktig 49 år etter at befalingen ble gitt.

Jesus skulle "stige fram" etter de 69 ukene som er det samme som 483 år. Når vi regner på dette, kommer vi til den 10. nisan i året 32. Det var på palmesøndag. Den dagen steg Jesus OFFENTLIG fram for jødene som deres offerlam.

De 69 årukene STOPPER OPP ETTER JESU DØD. Jerusalem ble ødelagt av romerne i året 70.

Det står igjen en uke på 7 år. Den er fremtidig. Det er uken for trengselstiden. Antikrist vil inngå en 7 årig- avtale med jødene, men i midten av åruken vil han bryte avtalen og angripe Jerusalem og innta byen og templet. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. s.369-383, hvor jeg skriver utfyllende om dette.)

Det var endetid i Israel ved Jesu første komme. Dersom jødene hadde tatt imot Jesus som både forsoner og konge, så hadde han kommet tilbake fra himmelen og opprettet Riket for Israel for dem, men store deler av det jødiske folket med de religiøse lederne i spissen forkastet sin egen Messias, for Han passet ikke inn i de forventningene som de hadde til Messias. De behøvde ikke forsoningen, men de ventet på en kongen som skulle slå romerne og gjøre Israel fritt, og opprette Riket for dem på grunnlag av Messias styrke. (Det var ikke en slik Messias Gud og verden behøvde.)

7.) Vi må skille mellom det profetiske ordet og de paulinske hemmelighetene. Det profetiske ordet har med Israel og jødene å gjøre. Hemmelighetene har med den kristne menigheten å gjøre. VI MÅ IKKE BLANDE SAMMEN DET PROFETISKE ORDET MED HEMMELIGHETEN.

(Les hele Esaias 40,1-11. Det gir en oversikt over det profetiske ordet fra Jesu første komme og til og med 1000 års-riket.)

"Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og

likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret."Joh.1,46

C) Han annonserte Jesus som det GUDS LAM SOM BAR BORT ALL VERDENS SYND. "Se, der Guds lam som bærer bort verdens synd." (Joh.1,29.)

Dette utsagnet er i samsvar med Esaias 53,5, hvor det står: "Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for a vi skulle ha fred (hebr. shalom), og ved hans sår har vi fått legedom (eller "er blitt gjort hele.")

På korset sonet Jesus all verdens synd. "Han er en soning for våre synder, dog

ikke bare for våre, men for hele verdens." (1.Joh.2,2.)

"således skal og Kristus, etter å være ofret for manges synder, annen gang åpenbare seg uten synd til frelse for dem som venter på ham." (Hebr.9,28.)

"således stod døperen Johannes fram i ørkenen, og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse." (Mark.1,4.)

Vanndåpen i en eller annen form var kjent i Israel. Den var knyttet til renselsen, og den gav syndenes forlatelse for DE ENKELTE SYNDENE. Den kunne også være en generell dåp. Den jødiske dåpen gav bare en YTRE RENSELSE slik at jødene kunne leve i det jødiske samfunnet og delta i Guds-tjenesten.

Johannes dåpen var NOE NYTT i Israel. Den gav syndenes forlatelse for ALLE SYNDENE, og hadde omvendelsen både som utgangspunkt og siktemål. Det var Moseloven og Jesu undervisning som bestemte hva som var synd eller ikke.

Senere ble denne dåpen UTVIDET slik at den ikke bare gav syndenes forlatelse, men den gav også Den Hellige Ånd." Omvend dere og la dere døpe til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave." (Ap.gj.2,38.)

Både Johannes og Jesu apostler døpte. Det var ikke frelse å få utenom vanndåpen i Rikets forkynnelse. (Mat.28,18-20 og Mark. 16,16.)

På apostelmøtet i Jerusalem i året 50 ble det bestemt at hedningene ikke behøvde verken:

a) Omskjærelsen,

b) Moseloven eller

c) Vanndåpen.

I den kristne menighets tid er det IKKE NØDVENDIG å ta vanndåpen for å bli frelst og få Den Hellige Ånd, for vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger. De fleste som kommer til tro på Jesus i vår tidsperiode, blir frelst uten at vanndåpen har funnet sted.

Vanndåpen er IKKE VIKTIG i den kristne menighets tidsperiode. Paulus skrev: "|For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord for at Kristi kors (forsoningen) ikke skulle tape sin kraft. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft." (1.Kor.1,17-18.)

"for jeg ville ikke vite noe annet blant dere uten Jesus Kristus og ham korsfestet." (1.Kor.2,2.)

I Paulus sin forkynnelse er vanndåpen byttet ut med Jesu forsoning (korset), men kirken hevder fortsatt at det er gjenfødelse i dåpens vann. Dette er ikke korrekt. Det er gjenfødelse i troen på Jesus. Det er der gjenfødelsen ligger og ikke noe annet sted.

Jesu apostler forstod ikke betydningen av forsoningen og Jesu kors før enn etter Jesu død. Det er først og fremst Paulus som fikk innsikt i dette. Apostlene lærte mye om forsoningen gjennom Paulus sine brev og gjennom Paulus sin undervisning. De innarbeidet forsoningen i sine brev, men til tross for det så var det mange forhold i Paulus sine brev de ikke forstod. (2.Pet.3,15-16.) (Dette utsagnet viser også at apostlene og Paulus hadde forskjellige budskap. De skulle forkynne "Rikets evangelium". Paulus skulle forkynne "hedningenes evangelium." (Gal.2,7.)

Kirken og de fleste kristne befinner seg i evangeliene i sin forståelse av Guds ord. De mener at kirken begynte på pinsefestens dag. Dette er også galt. Pinsefestens dag er begrunnet i Tanach (for eksempel Jeremias 31,31-34, Esekiel 36,25-27 og Joel 3,1-2.) Pinsefestens dag var en av jødenes viktigste høytider. På den dagen i året 32 kom Den Hellige Ånd, og 3000 ble lagt til den jødiske menigheten.

Evangeliene og apostlenes brev angår ikke kirkens tid, men innholdet i dem angår Riket for Israel. Det er Paulus sine brev som gir det læremessige innholdet for kirkens tid. Det er Paulus som er HEDNINGENES APOSTEL. Han kom med et spesielt budskap for den kristne menigheten. Han budskap er UNIKT, og det skal ikke blandes sammen med Jesu og apostlenes forkynnelse til det jødiske folket.

Paulus hadde sitt budskap fra den oppstandne frelseren. Han møtte ham utenfor Damaskus. Dette møtet ble så sterkt at han forlot alt det som før hadde vært en vinning for ham (Fil.3,7.) og fulgte Mesteren helt inn til martyrdøden i året 67.

Paulus sitt budskap er basert på forsoningen, Den Hellige Ånds komme og de paulinske hemmelighetene.

Alt Guds ord er FOR OSS, men det er ikke alt Guds ord som er TIL OSS. Vi må lære oss å skille mellom Guds ord. Vi må lære oss å fordele Guds ord på en rett måte. "Legg vinn på å framstille deg for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, i det du RETTELIG FORDELER Guds ord." (2.Tim.2,15.)

Himlenes rike begynte med døperen Johannes sin forkynnelse. "Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes, fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt." (Luk.16,16.)

"Men fra døperen Johannes trenger de seg med makt inn i Himlenes Rike, og de som trenger seg inn, river det til seg med makt." (Mat.11,12.)

Dersom jødene hadde villet ta imot Johannes som den Elias som skulle komme før Herrens dag, og som profeten Malakias talte om (Mal.4,4-5.), så var Johannes denne personen. "og OM dere vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme." (Mat.11,14.)

Men i og med at jødene ikke ville ta imot ham som denne personen, så ble endetiden og opprettelsen av Riket utsatt med 2000 år.

Det betyr at GUDS RIKE VAR KOMMET. Ventetiden var over for jødene. Riket var kommet i sin begynnelse. Jesus talte rett frem om Himlenes Rike i de 12 første kapitlene av Matteus evangelium. Fra kapittel 13 begynte han å tale om "Himlenes Rikes hemmeligheter".

Dette er ikke en beskrivelse av kirkens tid. Det er heller ikke Guds himmel det er snakk om her, men det er Riket for Israel. Kirken hører med til de paulinske hemmelighetene, men Himlenes Rike hører med til det profetiske ordet.

Apostlene forstod ikke forsoningen, men de kjente godt til dette Riket, for det var omtalt av profetene i Tanach. I forbindelse med Den Hellige Ånds komme på pinsefestens dag, spurte de Jesus om når han ville GJENOPPRETTE RIKET FOR Israel. (Ap.gj.1,6-11.) (Vi får aldri svar fra Gud når det gjelder de eksakte tidspunkt for oppfyllelsen av Guds ord.)

Matteus brukte benevnelsen "Himlenes Rike" mens de andre evangelistene brukte benevnelsen "Guds rike". Dette er et JORDISKE RIKE SOM SKAL STYRES ETTER HIMMELSKE PRINSIPPER. Det er ikke det samme som himmelen. Det meste av forkynnelsen i dag setter likhetstegn mellom "Himlenes rike" og "himmelen", og det blir fryktelig galt. (Se E.W. Bullingers beskrivelse av Himlenes Rike i min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. s.65.)

Dette er det Guds-riket som profetene hadde talt om i Tanach. (Se Esaias 9,6-9 og Daniel 7,13-14.) De største i dette riket var:

Himlenes Rike er et DELT RIKE. Det består av både rettferdige og urettferdige. De skal begge to vokse sammen inntil høsten. Da skal Menneskesønnen skille de troende fra de vantroe. (Se Mat.13,47-50.)

Alle lignelsene og fortellingene i evangeliene har med Israel og Himlenes Rike å gjøre. Mange av dem sikter til endens tid.

Guds himmel er ikke et delt rike. Menigheten er også delt, men de som er gjenfødt, hører med til Guds sanne menighet. "Men Guds faste grunnvoll (menigheten) står og har dette segl: Herren KJENNER SINE, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet." (2.Tim.2,19.)

På grunn av at teologene og forkynnerne blander sammen Himlenes Rike med Guds himmel, så får vi en sammenblanding i forkynnelsen som ikke har noe med Guds ord å gjøre. Forkynnelsen var rett på dette området de første 200 årene av kirkens historie, men så vendte kirken seg bort fra Israel og tok fra jødene de oppgavene og de planene som Gud hadde med Israel. Dette kaller vi for "erstatningsteologien", og forkynnelsen er fortsatt full av den.

Man blander sammen "evangeliet om Riket" (Mat.24,14) med "evangeliet om den frie nåden". (Les Oskar Skaraunets hefte: Endetid. s. 34.)

De 12 apostlene og de 70 disiplene gjorde de samme undergjerninger som Jesus gjorde. "Og han kalte sine 12 disipler til seg og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å HELBREDE ALL SYKDOM og ALL SKRØPELIGHET." (Mat.10,1.)

Hvorfor var det så mange helbredelser og undergjerninger i apostlenes tid og ikke nå? Svaret på det er ganske enkelt. Helbredelser og store undergjerninger hører først og fremst med til Rikets forkynnelse. Det betyr ikke at det også skjer i dag, men det skjer i mindre grad. (Se min artikkel: Forholdet mellom sykdom og helbredelse.)

Johannes gjorde ingen undergjerninger, men alt det som han sa om Jesus, var sant. (Joh.10,41.)

For den kristne menigheten er den ikke bare oppfylt, men den er også AVSKAFFET. "idet han avskaffet (aorist) den lov som kom med bud (de 10 bud) og forskrifter, for at han ved seg selv skapte (aorist) de to (jøder og hedninger) til et nytt menneske, i det han gjorde (aorist.)" (Ef.2,15.) ("aorist" er en tid av verbet som uttrykker en handling, som er avsluttet i fortiden.)

"For synden skal ikke herske over dere: Dere er jo IKKE UNDER LOVEN, men under nåden." (Rom.6,14.)

Lovens krav er oppfylt for oss ved Jesu død på korset. "for at lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden." (Rom.8,4.)

I Rikets forkynnelse var jødene fortsatt UNDER LOVEN. De var både under nåden og under loven, men i den kristne menighets forkynnelse er det bare nåden som betyr noe.

I vår forkynnelse har teologene og forkynnerne satt den jødiske loven opp mot nåden. Vi ser på Moseloven som noe negativt. Dette blir rett i den kristne menighets forståelse av evangeliet, men i den jødiske forståelsen av Rikets evangelium er det ingen motsetning mellom loven og nåden. De hører begge med til frelsesgrunnlaget. Nåden gir rettferdiggjørelsen. Loven gir helliggjørelsen. Dette kommer tydelig fram i de jødiske Skriftene. I den messianske forkynnelsen ble det stilt krav til jødene både som en forutsetning for frelsen og i vandringene som troende. (Se Matteus 19, 16-23.)

H) I forbindelse med Jesu død fikk vi den FØRSTE AVDELINGEN AV RIKETS OPPSTANDELSE. "og gravene åpnedes og mange av de hensovede helliges legemer stod opp, og de gikk ut av gravene etter hans oppstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste seg for mange." (Mat.27,52-53.)

I)På pinsfestens dag kom DEN HELLIGE ÅND over disiplene. Joel 3,1-2 fikk en delvis i oppfyllelse på pinsefestens dag og utover. Han hadde følgende oppgaver:

Endetiden var nær på Jesu tid. Alt lå til rette for at Riket kunne ha blitt opprettet. Det stod opp til jødene om de ville ta imot tilbudet.

"og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud, og dette er Åntikristens ånd, som dere har hørt kommer, og DEN ER ALLEREDE I VERDEN." (1.Joh.4,3.)

Dette betyr at ANTIKRISTEN ALLEREDE VAR TIL STEDE på Johannes sin tid.

De første kristne mente også at endens tid var kommet, og at Antikrist allerede var kommet. Kirkefader Ireneus av Lyon (130-200) skrev følgende om Antikrist i sin bok: Mot Vranglærerne: "Vi vil imidlertid ikke påta oss risikoen ved å uttale positivt navnet til Antikrist, for dersom det var nødvendig at hans navn skulle bli åpenbart nøyaktig på nåværende tidspunkt, så ville det ha blitt bekjentgjort av ham (Johannes), som fikk den apokalyptiske visjonen. For den ble åpenbart for ikke så svært lenge siden, men nesten å våre dager, mot slutten av Domitians regjerningsperiode."

11.) Av andre utsagn skal vi nevne følgende:

I disse Bibel-versene er det greske uttrykket "heos an" brukt. Det er en konstruksjon som uttrykker en HYPOTETISK MULIGHET som er basert på en BETINGELSE. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Det historiske og eskatologiske Guds-riket kunne ha blitt opprettet ved Jesu første komme.)

Disse 3 utsagnene har en DOBBELTHET i seg. De kunne ha blitt oppfylt på denne tiden, men oppfyllelsen av dem var avhengig av at jødene tok imot Jesus som forsober og konge.

12.) Muligheten for opprettelsen av Himlenes Rike var til stede ved Jesu første komme, men flertallet av jødene med de religiøse lederne i spissen ville ikke. De så på Jesus som en falsk Messias. "Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner de som er sendt til deg. Hvor ofte jeg ville samle dine barn som en høne samler sine kyllinger, men dere ville ikke. Se, deres hus (templet) skal lates dere øde. For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i herrens navn." (Mat.23,37-39.)

Alt var lagt til rette for at Jesus kunne ha kommet tilbake og opprettet Riket for jødene, men jødene som folk og nasjon var ikke villig til det. Riket ble tilbudt

det jødiske folket, både i Israel og i diasporaen helt fram til året 70 etter Messias. Da grep Gud selv inn og lot romerne ødelegge Jerusalem og templet der, og jødene ble sendt ut i den store landflyktigheten, som nå har vart i snart 2000 år.

I jødenes trengsel skal de søke etter han som de har gjennomskuet og gråte sårt over ham som en mor gråter over sin førstefødte sønn. (Les Sak.12,10-14.)

Vi må skille mellom Jesu undervisning til det jødiske folket og Jesu undervisning til den kristne menigheten. Den første var basert på tro på Jesus og gjerninger. Det er betinget nåde. Den andre er basert bare på tro på Jesus. Det er ubetinget nåde.

Tingvoll den 6-4-08. Oskar Edin Indergaard